Nordbyen i Tromsø er preget av en lang, spennende og tidvis horribel historie – fra middelalderen, med storpolitisk spill og tørrfiskhandel, til 1800-tallet og grunnleggingen av det vi i dag kjenner som Skipsverftet.
Nordbyen i Tromsø er preget av en lang, spennende og tidvis horribel historie – fra middelalderen, med storpolitisk spill og tørrfiskhandel, til 1800-tallet og grunnleggingen av det vi i dag kjenner som Skipsverftet.
Tromsø var byen det ikke gikk an å bo i. Hardbarka nordlendinger trosset bitende frostvind fra havet og metervis med snø for å leve av alt den nordnorske naturen kunne by på.
Under middelalderen var tørrfisk hovedgeskjeften – alle ville ha delikatessen fra nord. Så populær var tørrfisken at datidens konge, Håkon Håkonsson, jobbet hardt for å få det som nå er Troms fylke under norsk styre. Rundt år 1250 ble det i forbindelse med dette bygget en kirke i Tromsø.
Troms-området var derimot et territorium for handel, skattelegging og plyndring av det samiske folket for karelerne, en finsk stamme fra dagens Nordvest-Russland. Karelerne jobbet for å få tilgang til pels de kunne eksportere til det kontinentale Europa.
Ressurser, rikdommer, makt, geografisk kontroll – Tromsø måtte beskyttes. Kongen beordret byggingen av en borg, som da skulle bli verdens nordligste. Den ble plassert på det vi nå kjenner som Skansen, og det finnes fortsatt rester av borgen i Nordbyen i dag.
Året er 1794, og etter mye handelsaktivitet får Tromsø endelig status som kjøpstad.
Like før ble det bygget en tollbod på Skansen. Denne står fortsatt i dag, og er trolig Tromsøs eldste gjenlevende bygning.
Det skulle derimot ikke bare være fryd og handel som preget Tromsø på denne tiden. I 1807 ble Danmark-Norge i likhet med Russland trukket inn som Napoleons allierte i krigen mot England – en krig som skulle vare helt til 1815. Det oppsto en gjensidig handelsblokade mellom de to fiendene, og under Napoleonskrigene fikk Skansen et kjapt comeback som forsvarsanlegg. Det ble plassert kanoner der i 1808 – fire små trepunds – men det ble aldri avfyrt noe skudd.
Grytidlig en søndags morgen i august 1812 runder et fartøy nordenden av Tromsøya og setter hastig kurs mot sentrum. Fartøyet som fossros inn sundet har tirret på seg en «Man of war» – et britisk krigsskip med 50 kanoner. Eneste forsvaret av Tromsø, som har hatt bystatus i kun 18 år, er et umobilisert borgervern på Skansen, en skonnert og kutteren som flykter fra den engelske overmakten.
Kampen ble kalt «Slaget på Pølsehavna» og endte med at en liten norsk eskadre, ledet av Hans Carl "Løven fra Tromsø" Bodenhoff, klarte å hindre at britene fikk tilgang til kornlagrene i byen. Trefningen ble den siste britiske aksjonen i norsk indre farvann under Napoleonskrigene.
En av fire som berget seg i land etter slaget hadde følgende å si om Bodenhoff:
"De var en har strid det, og hele tiden var vår sjef i spissen. Han verget seg som en løve, skjønt de hadde hugget ham nesten til plukkfisk."
Napoleonskrigene så til slutt en ende, og Tromsø ble en travel liten handelsby utover på 1820-tallet. Den senere amtmann Gustav Peter Blom registrerte følgende i Bemærkninger paa en reise i Nordlandene og igjennem Lapland til Stockholm i Aaret 1827:
«I juli måned 1827 kom jeg første gang til Tromsø, og ble gledelig overrasket over å finne i dens havn 19 fartøyer, hvoriblant 2 engelske brigger, 2 store bremerhukkerter, 4 mindre tyske fartøyer og 9 russiske lodjer, foruten innenlandske jekter og tendringer, der gav stedet et liv som man ofte forgjeves søker i de langt større sønnenfjeldske steder».
Nå tok handelen ordentlig fart i byen, og man kunne i 1840 telle 33 kjøpmenn og fem skipperborgere i byen. Ti menn fra byens partsredere og kjøpmenn møttes i 1848 og stiftet Tromsø Skibsværfts Interessentskab – grunnlaget for det vi nå kjenner som Vervet bydel. Lær mer om Vervet bydel her.
Det ligger mye historie i husveggene i Nordbyen – historier om krigføring, skoler, epidemisentre og skipsvirksomhet.
Den gamle vollgraven på Skansen er fylt igjen for lenge siden, og vi trenger neppe bekymre oss for Napoleon eller skipsplyndring i årene fremover. Men historien står like sterkt.
Mange av gatene er fortsatt de samme som folk gikk på for 140 år siden. Prøv å legge merke til landemerkene neste gang du går en tur mellom husene i gamlebyen. Se på borgrestene på Skansen og tenk på at Tromsø en gang var kongebeskyttet for å bevare verdiene i Nordens Paris. Nyt en kaffe på Maskinverkstedet og se ut mot havnen hvor de massive skipene en gang på 1800-tallet la til for å klargjøres for nye eventyr.
Innsiden er et digitalt magasin som dokumenterer livet på Vervet - Tromsøs nye bydel. Her kan du følge med på utviklingen av Nordbyen, menneskene bak bydelen og historiene som ligger til grunne. Vi inviterer deg til å lese deg gjennom og ta del i livet, fortellingene og mylderet i den nordlige sentrumsdelen.