Historievandring med «Struppen» gjennom Nordbyen

Kategori
Historie

Mens resten av Nord-Norge «bare» har moloer, er tromsøværingene stolte over sine sjetéer. Dette er historien om Nordbyen og Nordsjetéen.

Vervet
Tromsøs nye bydel
Følg oss
Facebook
Tekst:
Magnus Joki Arild
Foto:
Gabriel Hofstra
Dato:
5.3.2021

Mens resten av Nord-Norge «bare» har moloer, er tromsøværingene stolte over sine sjetéer. Dette er historien om Nordbyen og Nordsjetéen.

– Sjetéene er store, menneskeskapte kulturminner, og viktige i fortellingen om den tida da hovedtrafikken langs Nord-Norge gikk på kjøl.

Vi møter Erling «Struppen» Steenstrup på det gamle og ærverdige Maskinverkstedet fra 1911, i hjertet av Vervet. Han har definitivt vært her før, men speider interessert rundt. På folk og fe – og minner som er bevart.

Pensjonisten jobbet i flere år som rådgiver for kulturminner i Tromsø kommune, og er i dag en av byens engasjerte byhistorikere.

– Det ble jo jobben min etter hvert. Jeg har alltid vært interessert i byhistorie. Familien til mamma er fire generasjoner tromsøværinger tilbake i tid. Familien til pappa var blant de første i Tromsø, før de dro tilbake til Danmark. Da huset til oldeforeldrene mine ble revet i 1966 for å gjøre plass til Tempo, var jeg 15–16 år. Da syntes jeg det var tøft at vi fikk byens første rulletrapp, sier Erling.

Han er utdannet arkitekt, men skiftet beite i 1994 da han fikk tilbud fra NRK i forbindelse med 200-årsjubileet til Tromsø som by.

– Historie har jeg alltid vært interessert i, men da begynte jeg å grave meg litt ned i den. Tromsø har jo vært en liten by, men vi har alltid vært opptatt av å løfte frem historien i denne byen, sier han.

Nordsjetéens historie

Han tar oss med på litt sightseeing i Nordbyen, og vi tar turen langs den nye kaipromenaden som er under utvikling. I enden av promenaden vandrer vi ut mot den ikoniske Nordsjetéen, som for anledningen brøytes med snøfreser for å gjøre fremkommeligheten god.

– Arbeidet på Nordsjetéen startet i 1907. Havnevesenet bygde den og steinmurerne Arnt Flønes og Baro Olsen ledet arbeidet, som de også hadde gjort ved Dampskipskaia på Prostneset og Sørsjetéen, innleder Erling.

Han forteller at grunnen til at man bygde sjetéene var for å skjerme indre havn og båter til reparasjon på Skipsverftet.

– En av grunnene til at det i det hele tatt kom en by på Tromsøya var den naturlige havna mellom Prostneset og Tollbodneset, der pomorene overvintret fra midt på 1700-tallet. Dermed kom også Tollboden i Nordbyen, i den gamle ringvollen fra middelalderen, forteller han.

Over 100 år etter at den ble bygget, er han opptatt av at minnene skal bevares.

– Sjetéene er store, menneskeskapte kulturminner, og viktige i fortellingen om den tida da hovedtrafikken langs Nord-Norge gikk på kjøl. Husk at veien gjennom Lavangsdalen sto ferdig først i 1936, med de to fergeleiene, og at Tromsøbrua kom først i 1960. De er minner om viktig samferdsels- og kommunikasjonshistorie.

– Hvordan bør Nordsjetéen bevares?

– Du må ikke sminke liket for hardt. Den må beholdes. Det som er igjen av konstruksjonen og gjerder må bevares i reguleringsplanen. Sjetéen er et kulturminne. Derfor bør det heller ikke bygges noe annet lenger ut på den. Sjetéene må være der for å ramme inn havna og være en gangvei ut til Seilforeningen, svarer Steenstrup.

– Før kjente man knapt folk fra andre bydeler. Byen var ganske godt delt. Etter kommune­sammenslåinga forsvant det.

Nord og sør

Erling vokste opp på Idrettsplassen, i dag kjent som Valhall. Han forteller engasjert om hvordan skillene mellom bydelene – og ikke minst nord og sør – var tydeligere før i tida.

– Før kjente man knapt folk fra andre bydeler. Byen var ganske godt delt. Etter kommunesammenslåinga forsvant det.

– Hvor er Nordbyen?

– Nordbyen strekker seg egentlig fra Stortorget til Skriverplassen ovenfor Hansjordnesbukta. Jeg kan ikke si hvorfor, men jeg har alltid orientert meg etter nord og sør. Dreid meg på kompasset etter Tromsøysundet. Nord i Storgata. Og vice versa.

– Under pomorhandelen var Nordbyen synonymt med ishavsskuter.

– Jeg husker godt da isbjørnskinnene hang til tørking på Lærfabrikken. Det samme gjelder Storstadgården, mens den ennå lå i Storgatbakken, som Knut Stokmo dokumenterte i den flotte fotoutstillinga på Perspektivet. Veldig mange av de legendariske ishavsskipperne bodde i Nordbyen. Elling Carlsen, Paul Bjørvig og flere sånne. Mye av mannskapene, også. Det sies at da båtene var av tre og mannskapet av stål, så var det folk fra landsbygda som seilte. For eksempel folk fra Balsfjorden. Men også folkene fra Nordbyen.

Voldsom vekst

Han har levd et langt liv i Tromsø og sett byen endre seg i takt med utviklingen.

– Det var ei kraftig rivning mellom utvikling og bevaring. Bevaring var et skjellsord fordi det hindret utvikling. På 70-tallet endret det seg. Tromsø har utviklet seg og hatt en voldsom vekst fra da det ble vedtatt at vi skulle få et universitet, sier han.

Erling forklarer at forholdet til vern også har endret seg betydelig gjennom årenes løp.

– Huset til bestemor ble revet med brøyt X-2 gravemaskin. Det har etter hvert blitt mer forståelse for de gamle husene. Før 60-tallet ble tømmerhusene revet for hånd og gjenbrukt. På 60-tallet begynte man å lage gamleby på Hella. Så kom ideen om å lage gamleby rundt Skansen. Det er flyttet seks–sju hus til området. Det vanligste antrekket her på den tida var kjeledress. Skansen var et knutepunkt for fordeling av varer og tjenester, forklarer han om Nordbyens hjerte.

Kolonihistorie

Den tidligere arkitekten forteller at Tromsø delvis er en kolonihistorie, der danskene og tyskerne bygde opp byen på embets- og kjøpsmannsnivå, mens befolkningen kom fra omlandet.

– Byen har utviklet seg og blitt urbanisert. De profesjonelle arkitektene begynte å ta jobber i Tromsø på 1860-tallet. De første store arkitekttegnede prosjektene var det Lars Solberg og Peter Arnet Amundsen som sto bak. Sistnevnte var også den første arkitekten som bosatte seg i Nord-Norge. Han tegnet blant annet Verdensteatret og Kongsbakken. De to satte høyverdig arkitektur på kartet i Tromsø.

Erling «Struppen» Steenstrup titter nordover mot den ikoniske Tromsøbrua mens sola sniker seg inn fra sør. Da brua åpnet i 1960, ble også tilgangen på byggematerialer bedre, og dermed skjøt utviklingen fart.

– Brua gjorde at man kunne gå over til kinoen på Bellevue, og da oppdaget vi at jentene fra Tromsdalen var vel så fine som de fra byen, smiler byhistorikeren fra øre til øre.

Flere artikler

Se videoer

Om

Innsiden er et digitalt magasin som dokumenterer livet på Vervet - Tromsøs nye bydel. Her kan du følge med på utviklingen av Nordbyen, menneskene bak bydelen og historiene som ligger til grunne. Vi inviterer deg til å lese deg gjennom og ta del i livet, fortellingene og mylderet i den nordlige sentrumsdelen.

Mer info om Vervet?

Takk, vi vil ta kontakt med deg snarest.
Beklager, men meldingen ble ikke sendt. Forsøk igjen.